julegaven håvard

akkurat i tide til jul kom lille håvard. jeg er blitt tante til nummer ni. det er fint.

vi måtte rett og slett ha en mini-photoshoot. det er så kjekt å sitte og pusle med bilder i etterkant. jeg pusser litt på farger og kontraster og beskjærer litt, men babyen – han er perfekt. velkommen, lille venn.

hei, verden.

hils på ingeborg othelie.

hvor ofte får du se noe så perfekt? ingeborg othelie er mitt åttende tantebarn, og jeg føler meg så RIK.

jeg og nyfødte ingeborg hadde en liten (?) fotosession da hun kom hjem fra sykehuset. jeg har lekt meg litt i photoshop igjen. med et så nydelig utgangspunkt er det ikke mye mer jeg kan gjøre, egentlig. men noen små justeringer har jeg gjort.

fotografi

 

det er ikke utstyret det kommer an på.

 

men det hjelper å ha god belysning og photoshop.

hvem er jeg?

dette er meg. på kjøkkenet. jeg elsker å kokkelere og bake – og smake. bildet minner meg om da jeg som liten gjemte meg under sofaen med en nugattiboks og en skje. jeg har ikke vokst fra den slags enda – men jeg får ikke plass under sofaen lenger.

se på de andre bidragene til konkurransen på oyeblikk.net.

To verdener møtes

dette bildet har litt av en historie bak seg. bildet er tatt på falstadsenteret. falstad var en fangeleir under andre verdenskrig, og veggen i bakgrunnen er nede i det som på den tiden var fangekjelleren. fra en prosjektor i taket vises filmklipp fra jødiske familiers liv direkte på den rå murveggen. det er noe realistisk, rått og nært over de levende bildene. samtidig er det så langt unna, i en annen tid, i en annen verden. bildet heter “To verdener møtes,” og ikke uten grunn. mari – jenta på bildet, er midt i mellom to verdener. til stede, men likevel ikke.

jeg kan ikke tenke meg noe bilde som passer bedre til temaet for konkurransen; sangen parallellograms av linda berhacs. sangen er ganske spesiell, og dette bildet var det første jeg tenkte på da jeg hørte teksten. melodien passer også veldig godt.

bildet henger for tiden på utstillingen “Fra ungdommen” på Falstadsenteret. utstillingen vil henge til neste sommer, og jeg anbefaler alle som har mulighet til å ta turen innom. ikke bare fordi jeg har stilt ut et bilde, men fordi senteret er verdt et besøk. og levanger har utrolig mye å by på.

bildet er ikke teknisk perfekt, men jeg har lagt ned så mye av meg selv i det, at jeg ikke klarer å la være å fortelle om det.

forelsket i høsten

en nydelig høstdag i trondheim, like bakom huset vårt. vi er så heldig å ha en helt egen park (okei, ei gressplen med noen fine trær iallefall) like utom døra, som nesten ingen bruker. det er et fristed, hvor jeg tar mye bilder, slapper av i sola, spiser lunsj hvis det er fint vær, eller bare går en liten runde.

jeg synes det er deilig å vasse rundt i oransje blader. og etter noen år i trondheim kjøpte jeg enda et par støvler, for å kunne variere litt.

denne baljen med lyng (erica) pynter opp utenfor inngangsdøren hos mor. det har regnet uten stans siden jeg kom hjem til tustna, så vannet drypper fra kantene.

denne nydelige rosa blomsten, en svensk mårbacka, står i vinduet hjemme hos mor, og strekker seg mot lyset.

det kjølige lyset fra den lave høstsola skaper spesiell stemning. dette er en flott tid å ta bilder på!

panning

såkalt panning, å følge motivet ditt med kameraet, kan skape kule effekter. det er en nyttig teknikk å beherske når man skal fotografere sportsutøvere, dyr, barn og fugler. alt og alle som er i bevegelse kan være vanskelig å fange uten at motivet blir skurrete. panning sørger for at motivet er i fokus, mens omgivelsene blir uklare.

under en biltur fra vikersund og tilbake til trondheim tok jeg tilfeldigvis bilde av noen fugler mens vi kjørte forbi lillehammer. trærne og omgivelsene for øvrig ble uskarpe, mens fuglene ble langt tydeligere.

photoshop

jeg har lekt meg litt i photoshop – igjen. bildene er tatt med speilrefleksen min, et 550d, og med ektern blitz (sunpak auto 2000 dz). til å ha kostet meg ti kroner på loppemarked fungerer den aldeles utmerket. forholdene var MILDT sagt dårlige. lite belysning, ingen ordentlig bakgrunn og ingen selvutløser. men, det løste seg jo.

 

kokkelering – 50s style. endelig kom blondeforkleet mitt til sin rett også.

jeg kjørte forskjellige actions for å eksperimentere litt. det er utrolig hvor stor forskjell farger kan gjøre med stemningen i ett og samme bilde.

leking i picnik

selv om jeg bruker photoshop en del, sverger jeg fortsatt til picnik hvis jeg skal foreta noen raske endringer. denne gangen har jeg lekt meg med et bilde av ellen.

originalen, tatt med en fargefunksjon på ixusen min.

her har jeg kun latt fargen på taggingen i bakgrunnen være igjen. med b&w-funksjonen er det raskt gjort.

jeg bruker boost for å få frem fargen, og så beskjærer jeg bildet. ved å gå tettere innpå den du tar bilde av, fremhever du ansiktsuttrykk og detaljer.

denne gangen har jeg brukt hdr-funksjonen for å fremheve kontraster bedre, siden jeg ville ha en litt tøffere stil.

til slutt har jeg lagt på litt forskjellige funksjoner, for å skape forskjellige stemninger og stiler.

ganske stor forskjell, ikke sant?

jeg har lekt meg i picnik igjen.

nå som niesen min har hatt bursdag, er det trygt å legge ut bildet av henne og søskenbarnet hun fikk i bursdagsgave. bildet er tatt innendørs med et canon eos 500d litt tidligere i juni.  jeg brukte iso 3200, f/5.6 og eksponeringstid 1/50. det var en del bakgrunnslys, som gjorde fotograferingen litt vanskelig, ettersom jeg konsekvent unngår blitz, men i hverdagssituasjoner er det ofte slik det blir, særlig når motivet er barn som sitter stille maks et halvt minutt i gangen – om du er heldig.

uredigert. med to så søte jenter som motiv er utgangspunktet fantastisk – til tross for dårlige lysforhold og merkelige fargekombinasjoner.

her har jeg forsterket noen utvalgte farger, og tonet ned bakgrunnen med å gjøre den uklar og litt mindre fargerik.

her har jeg redigert videre på det forrige bildet ved å bruke varmere farger for å få et litt mer nostalgisk preg.

klassikeren svart-hvitt roer ned fargene og bringer frem hovedpersonene.

å redigere bilder trenger ikke ta lang tid eller være dyrt. det jeg synes er greit er å ta bilder litt fra avstand og i høy oppløsning – slik at jeg kan beskjære dem etterpå. en annen viktig ting er å ha kameraet klart i hverdagssituasjoner og de spesielle øyblikkene. hvis det betyr å nedprioritere et stort og tungt speilreflekskamera til fordel for et hendig kompaktkamera – så får det bare være. lærer du deg innstillingene på et kompaktkamera rimelig greit, er mye gjort. lek med lys. bruk iso-innstillingene og unngå blitz for levende bilder.

picnik

etter å ha kjøpt ny data, har jeg enda ikke fått surret meg til å installere photoshop. tidligere hadde jeg photoshop elements 5, som ikke dugde til så mye synes jeg. planen var å installere photoshop CS4. mens jeg har ventet, har jeg gjort meg hjulpet med picasa, panoramafunksjonen i windows live fotogalleri og picnik. sistnevnte er et gratis bilderedigeringsprogram på nettet, og jeg må bare si at jeg har blitt mektig imponert over hvor mange funksjoner det er. jeg har tatt meg et par timer til å teste ut funksjoner, gjøre meg kjent med programmet og laget noen testbilder.

originalen. ørlitegrann retusjert vel og merke. huden min er ikke SÅ fin. bildet er tatt uten sminke og i naturlig dagslys. kameraet er et canon ixus 75 kompaktkamera. blenderåpning f/2.8, iso 320, eksponeringstid 1/500.

her har jeg hovedsaklig brukt funksjonen “cross process,” som ligger under kategorien “create” og deretter “effects.”

her har jeg testet ut litt av hvert, men hovedsaklig “orton-ish” og “1960s.”

temperaturen på fargene kan ha mye å si. på de to bildene over er det ikke stor forskjell, men likevel gir de en ulik stemning.

her er det litt “1960s” og litt “orton-ish” pluss litt av hvert annet.

noe av det jeg har savnet er dodge- og burn-tools. disse tillater f.eks. at en kan farge deler av bildet mørkere, slik jeg har gjort med bakgrunnen på bildene over. kombinert med et verktøy for å gjøre bildet uskarpt er dette en flott måte å fjerne støy i bilder på. dodge- og burn-verktøyene er også en fin måte å fremheve kontraster på, og å fargelegge for eksempel øyne og munn. dette verktøyet finner man ved å gå til “create,” “effects” og “boost.” her kan man stille på det ene med det andre, og velger man “reverse effect” styrer man selv hva man vil framheve. jeg har i tillegg brukt funksjonen “adjustable threshold,” som ligger under “sandbox effects” nederst i “effects.” også her har jeg brukt “reverse effect.” denne har jeg benyttet for å mørkelegge bakgrunnen.

ellers kan jeg nevne at det er en finfin funksjon under “edit,” nemlig den gode gamle “exposure.” i seg selv er den ikke annerledes enn hva man får til i picasa, men innstillingen “advanced” tillater at man kan justere lys og farger litt nøyere, uten at det blir noe særlig vanskeligere av den grunn.

det var dagens lærdom fra denne kanten.

på kunstfronten.

hvis man skal dømme ut fra bloggen, skjer det ikke mye på hverken scrapbooking- eller kunstfronten. vel, sannheten er at jeg er mer kreativ nå enn noen gang før, men det meste av det jeg holder på med er bestillingsverk eller julegaver, så jeg kan ikke legge ut bilder her på bloggen.
men, noen sniktitter skal dere få om litt.

jeg elsker photoshop. det er så enkelt, og gir likevel så bra resultat.