hvem er jeg?

dette er meg. på kjøkkenet. jeg elsker å kokkelere og bake – og smake. bildet minner meg om da jeg som liten gjemte meg under sofaen med en nugattiboks og en skje. jeg har ikke vokst fra den slags enda – men jeg får ikke plass under sofaen lenger.

se på de andre bidragene til konkurransen på oyeblikk.net.

To verdener møtes

dette bildet har litt av en historie bak seg. bildet er tatt på falstadsenteret. falstad var en fangeleir under andre verdenskrig, og veggen i bakgrunnen er nede i det som på den tiden var fangekjelleren. fra en prosjektor i taket vises filmklipp fra jødiske familiers liv direkte på den rå murveggen. det er noe realistisk, rått og nært over de levende bildene. samtidig er det så langt unna, i en annen tid, i en annen verden. bildet heter “To verdener møtes,” og ikke uten grunn. mari – jenta på bildet, er midt i mellom to verdener. til stede, men likevel ikke.

jeg kan ikke tenke meg noe bilde som passer bedre til temaet for konkurransen; sangen parallellograms av linda berhacs. sangen er ganske spesiell, og dette bildet var det første jeg tenkte på da jeg hørte teksten. melodien passer også veldig godt.

bildet henger for tiden på utstillingen “Fra ungdommen” på Falstadsenteret. utstillingen vil henge til neste sommer, og jeg anbefaler alle som har mulighet til å ta turen innom. ikke bare fordi jeg har stilt ut et bilde, men fordi senteret er verdt et besøk. og levanger har utrolig mye å by på.

bildet er ikke teknisk perfekt, men jeg har lagt ned så mye av meg selv i det, at jeg ikke klarer å la være å fortelle om det.

forelsket i høsten

en nydelig høstdag i trondheim, like bakom huset vårt. vi er så heldig å ha en helt egen park (okei, ei gressplen med noen fine trær iallefall) like utom døra, som nesten ingen bruker. det er et fristed, hvor jeg tar mye bilder, slapper av i sola, spiser lunsj hvis det er fint vær, eller bare går en liten runde.

jeg synes det er deilig å vasse rundt i oransje blader. og etter noen år i trondheim kjøpte jeg enda et par støvler, for å kunne variere litt.

denne baljen med lyng (erica) pynter opp utenfor inngangsdøren hos mor. det har regnet uten stans siden jeg kom hjem til tustna, så vannet drypper fra kantene.

denne nydelige rosa blomsten, en svensk mårbacka, står i vinduet hjemme hos mor, og strekker seg mot lyset.

det kjølige lyset fra den lave høstsola skaper spesiell stemning. dette er en flott tid å ta bilder på!

hjemreise

jeg har bodd hjemmefra i ni år nå, men når jeg skal hjem er det fortsatt tustna jeg drar til. og så sant jeg kan, tar jeg alltid hurtigbåten. da har jeg nesten en time å vente på ferga fra edøya på smøla over til tustna. kjedelig, tror du? langt i fra. gamle edøy kirke, livet i fjæra, alle luktene, fargene og lydene gjør det til et lite eventyr å rusle rundt med kameraet i hånden.

strå i strandkanten på edøya, med stabben i bakgrunnen.

fargerik mose i fjæresteinene.

lokal regnbyge på tustna. jeg synes dette bildet er så stilig! høsten stiller også med et lett melisdryss på toppene, og lufta er kjøligere. alt blir med ett.. blåere.

jeg synes uttrykket sjel er så underlig. jeg har sittet og kost meg med interiørblader i dag, og leser om hvordan folk har pusset opp hus og hytter fra innerst til ytterst – men hvordan det er viktig å bevare husets sjel. jo, jøss. tenker jeg. og kikker på en reportasje om en gammel prestegård. det eneste som er igjen, er parkettgulvet. resten er hvitt, hvitt, hvitt. rustfritt stål. barkrakker. ny planløsning. nye vinduer. minimalistisk. men sjelen. hvor er den blitt av? ingen skal fortelle meg at en høyglanset, sterilt interiør har sjel.

høstens farger

ute på min lille søndagstur i helga, knipset jeg noen bilder av alle de vidunderlige fargene høsten skjemmer oss bort med. vi hadde noen skikkelig fine dager her i trøndelag, med et siste pust av sommer og varme.

på tapeten i dag…

…er tapet. NIB har en tapetutfordring, og jeg vil så gjerne vise frem vår RETRO tapet. jeg har vist den fram før, men den er jo så sprudlende at jeg like godt viser den fram enda en gang. med en slik tapet, måtte jeg simpelthen kjøre en action i photoshop som heter nettopp seventies for å få skikkelig retrofølelse.

med skruehull og det hele, viser jeg frem mitt herlige, lille kjøkken. vi leier en leilighet, og kan liksom ikke begynne å fikse på alt. noe jeg er glad for. nå som jeg har lært meg å like kjøkkentapetet vårt, ville jeg ikke kvittet meg med det. den røde linoleumen, derimot – er jeg ikke like sikker på. *le*

det er sommerens siste sang som toner ut en siste gang…

dette bildet tok jeg i sommer. de fleste blomstene var begynt å visne, men denne stod og smilte så fint til meg at jeg ikke klarte å la kameraet ligge. jeg endret litt på temperaturen i bildet i photoshop for at bildet skulle ligne mer på det jeg faktisk så gjennom linsa, men ellers har det fått være i fred. etter et siste pust av sommer i helga, er høsten her. jeg føler meg rent bortskjemt. det er som om naturen er pyntet til fest.

jeg har til og med meldt bildet mitt på en fotokonkuranse. sjekk ut linken over – og bli inspirert!

I takt med at dagene ble lysere og lysere, dabbet blogginteressen min av. Sommeren har en forunderlig effekt på meg. Hvem vet, kanskje vil lysten til å blogge være på plass igjen så snart de mørke høstkveldene sniker seg innpå meg. Å sitte inne i sofaen med dataen på fanget blir straks mer tiltalende så snart vinden uler utenfor og snøfillene virvler rundt. Vel, vel. Om det blir litt stille her inne en stund, vet du hvorfor.

ukentlig inspirasjon

jeg oppdaget bildene til rebekka guðleifsdóttir for et par år siden, og har beundret arbeidet hennes siden. jeg har alltid vært fascinert av island, og naturbildene rebekka tar, er helt fantastiske. på sin flickr-profil, legger rebekka ut mange av de beste bildene sine. foruten naturbildene hennes, er det ett prosjekt jeg ikke har klart å legge fra meg. prosjektet excess viser til forbruket her i vesten. som KrFUeren jeg er, snakker bildene til meg. alle bildene er ekte, ingen photoshopping, ingen triks. rebekka har selv laget maten i bildene, og broren hennes har laget det enorme bestikket.

ganske spesielt, ikke sant?